De gamle kan!

Dette er egentlig "gammelt" nytt, men jeg vil fortelle dere det likevel! Ingjerd, en gammel dame på 93 år som bor i Lofoten, er en god venn av familien og kan også sies å være en del av familien vår. Hun er en meget oppegående dame som er klar til sinns og bor hjemme alene hvor hun ordner med stort sett alt selv. Hun er litt dårlig til beins og har også andre helseplager som normalt følger med alderen, men hun klarer altså å vaske å henge opp klær nede i kjelleren, hente posten ute, koke seg middag, og ellers litt småvasking og slikt. Ganske imponerende alderen tatt i betraktning!

Hun har nylig mistet en yngre dame som ofte var innom på besøk og hjalp henne med småting, og har i ettertid gitt uttrykk for at hun synes hun har litt lite besøk. Så her før jul fikk jeg for meg at et lite kort kanskje kunne muntre opp en ensom sjel. Tiden før jul og selve julen er jo en tid der det kanskje er ekstra lett å føle seg ensom. Jeg visste jo at jeg skulle til Lofoten i jula, og da kom til å stikke innom henne på besøk, men fant ut at siden julekort ble litt feil kunne jeg heller lage et FØRjulskort! Det var ikke rare greiene, men sammenlignet med regninger og reklame ville det nok være en hyggelig overraskelse. Jeg har ikke tatt bilde av kortet jeg laga til henne, men jeg har derimot dette bildet:

 

En strikkaduk!

Etter jeg var kommet til Lofoten stakk jeg og Fru Flid innom Ingjerd på et lite førjulsbesøk, og hun ble strååålende glad! Da vi hadde satt oss ned takket hun så mye for kortet og sa "Ja, dere er flinke dere unge, men vi kan vi gamle også! Nå har jeg sett hvordan de unges kunst ser ut, så nå skal jeg vise deg hvordan de gamles kunst ser ut!".  Så dro hun frem denne lille duken (40cm), og sa at den var til meg som takk for kortet. "Wow" tenker du kanskje nå, men evnene hennes stopper ikke her!

Denne duken er størrelsesmessig bare en liten brøkdel av det denne dama normalt strikker! Det siste prosjektet hennes var en duk på 2-3 meter med lignende mønster som i den lille jeg fikk. Om jeg ikke husker helt feil sa hun at siste omgangen rundt duken var på 5000 masker! Og dukene hun lager er fantastiske! Jeg blir rett og slett stappfull av imponasje!

 

I allefall - vi hadde med litt håndpleieutstyr og vin og ost og kjeks - hun eeelsker slikt! Så etter en grundig manikyr og noen glass vin var damen "fjona" som man sier i Lofoten. Altså mett og fornøyd :) 

Det var Frk. Fiffi og Fru Flid også...